Olsokfeiring i Skedsmo

For tredje året på rad er denne gudstjenesten et samarbeid mellom Nedre Romerike prosti og Døvekirken. Gudstjenesten er på tegnspråk og med stemmetolk. Poesimedarbeider og danser deltar også.

Denne gudstjenesten er først og fremst et tilbud for døve på Romerike, men andre er selvsagt også velkomne, og vanligvis har det vært satt opp skyss fra Oslo. Etter gudstjenesten er det olsokforedrag.

Olsok er dagen vi feirer til minne om Olav den Helliges fall på Stiklestad i 1030. På Olsok vender vi blikket bakover til kristendommens første tid i Norge.

Vi er på hellig og historisk grunn. I følge sagaen har sannsynligvis Hellig Olav besøkt Skedsmo i hvert fall to ganger. Og alle steder der Olav dro, lot han kristenloven oppleses. Svært ofte ble det bygget en kirke der Olav hadde vært, slik det sannsynlig ble gjort her i Skedsmo i 1022.

Fra sagaen vet vi at Olav den hellige var en mann som for hardt fram for å kristne landet. Med sverd skulle folket kristnes. Men hvordan var det mulig for en konge som endog var døpt og bekjente seg til kristennavnet, å gå fram med slik en rå og brutal maktbruk?

Sigrid Undset beskriver på en treffende måte Olav den helliges kristning av landet slik: "Olav den Hellige var sædkornet som ble valgt til at legges i Norges jord, fordi den passet til jordsmonnet og veiret her.” For å vinne folket for Kristus brukte Olav Den Hellige en rå og brutal våpenmakt – og i våre øyne var det en brutal framferd.

Det er, sett med våre øyne, all grunn til å stille spørsmålstegn ved Olavs “kristning” av landet som konge. Men på en forunderlig måte frambrakte Olav den Hellige kristendommens gjennombrudd i vårt land, nemlig ved å dø på Stiklestad i 1030. Sett med samtidens øyne er det derfor mulig at tingene ser annerledes ut enn hva vi tenker.

Satt på spissen kan vi si at Olav Haraldsson ikke ble opphøyet til helgen fordi han fullførte kristningsverket, men fordi han ble opphøyet til helgen, fullførte han det. For slaget på Stiklestad utløste en ny erkjennelse og forståelse i et helt folk.Her ved slaget på Stiklestad fikk folk se det grunnleggende og livgivende mønsteret i den nye troen, nemlig at man kan seire ved å tape, at man kan vinne ved å våge, og ved å gi får man.

Sett med kirkens øyne kan vi si at det som skjedde med Hellig Olav på Stiklestad reflekterte det som engang skjedde med den store kongen, Jesus Kristus:

“Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene hvetekornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.”

Ingen benekter at Olav den Hellige hadde sine feil. Men i rettferdighetens navn må det sies at han utløste noe av det fineste i det folket som levde seg inn i hans liv og gjerning.

Mot bondehæren står Olav Haraldssons lille hær. Men der var alle viljer, slik det er skildret i sagaen, smidd sammen til én, for å følge kongen - seire eller falle med ham. Kongen dør, men seirer likevel.

Ett år og fem dager etter sin død ble Olav Haraldsson - Olav den Hellige - Norges evige konge. På Stiklestad ble det gamle makt- og herskerperspektivet drept, og det nye tjenerperspektivet på kongen oppstår.

Slaget på Stiklestad tar aldri slutt. Stadig må vi kjempe en kamp med oss selv mot egoismen som råder i oss, og som helst også vil råde over andre mennesker. Vi må føre en kamp mot vår egoisme - den som blant annet er med på å ødelegge medmennesker, natur, jord, luft og vann.

Vi vil lytte oss med undring inn i det gåtefulle livsmysteriet som Gud alene sitter med koden til, slik at vi som Hellig Olav blir hans medarbeidere til et liv der det er plass for alt og alle. “For den som vil være stor mellom dere skal tjene de andre.”

Årets olsokstevne for Nedre Romerike er også i år lagt til Skedsmo kirke, til denne vakre middelalderkirken som nettopp er viet Hellig Olav.

Velkommen til olsokstevne i Skedsmo! (Nærmere kunngjøring om felles avreise fra Døvekirken i Oslo kommer etter hvert.)