Spennende prostebesøk i Sandefjord
Hovedpunktet under årets prostebesøk i Vestfold var et møte med representanter for Tunsberg bispedømme og Sandefjord prosti, fellesråd og kommune.
Foruten døvekirkens egen prost og kirkeverge var døvemenigheten representert med menighetsutvalget i Vestfold og flere fra admiinistrasjonen i Oslo. Tunsberg bispedømme stilte med fungerende stiftsdirektør Rolf Simeon Andersen. Sandefjord prosti var representert ved prost Øyvind Nordin, fellesrådet ved kirkeverge Anders Tho og kommunen ved kultur- og fritidssjef Siri Fristad Mathisen som representerte rådmannen, og park- og idrettssjef Per S. Rønningen som også er kirkegårdsforvalter i Sandefjord kommune
Døveprost Roar Bredvei orienterte kort om oppfølgingen etter visitasen i 2004, Vestfold-prosjektet og framdriften i arbeidet for å etablere en selvstendig menighet for døve i Vestfold, bl.a. om MUVs status som egen resultatsenhet, noe som innebærer at den dagen utvalget blir gjort om til MR, er mye av den administrative strukturen på plass.
Døvekapellan Terje J. Johnsen som har ansvar for Vestfold, orienterte videre (med PowerPoint) om det arbeidet som er gjort lokalt. Utgangspunktet er at også døve har rett til et tilrettelagt kirkelig tilbud, nærmest mulig der de bor.
Det er nå kommet så langt at det ligger til rette for en døvekirke i Sandefjord. Sandefjord ligger strategisk i Vestfold fylke, også med mulighet for å dekke Grenland-regionen. Dessuten bor en vesentlig del av fylkets døve her. Det finnes i dag ca. 250 døve i Vestfold. Inkludert nettverket (nær familie) utgjør dette et nedslagsfelt på 1000-1250 mennesker. Regner vi i tillegg med Grenland, blir tallet langt høyere.
Stavanger og Møre har hver knapt halvparten så stort nedslag, men har allerede MR, døveprest (100 % hver) og administrative ressurser. Vestfold (/Grenland) har en halv prestestilling og en 20 % administrativ ressurs. Selv om både departement og bispedømme har sagt at MUV skal behandles som om det var MR, har det likevel ikke den samme status, til tross for at det er valgt på samme måte som et MR.
Hvorfor det er behov for en egen døvekirke, ble tydeliggjort på en veldig visuell måte, både når det gjelder de sosiale behov, og når det gjelder den tekniske tilpasningen. Primærønsket er Sandefjord. Alternativet er Tønsberg, evt. en samlokalisering med en hørende menighet.
Kirkeverge Tor E. Lie informerte om at FR har vedtatt å legge inn penger til renter og avdrag for lån til kjøp/bygging av menighets- og kirkelokaler i Vestfold. I tillegg er det engasjert administrativ ressurs i 20 %. Dette engasjementet vil siden gjøres om til en fast stilling. Følgende krav må oppfylles før MUV kan oppgraderes til MR: Tilstrekkelig geistlig betjening – oppfylt. Egnede lokaler – arbeides med nå. Brikkene er i ferd med å falle på plass.
Daglig leder Hege Lønning snakket om trosopplæringen og de midlene som tilføres i den anledningen.
I den påfølgende samtalen ga representantene fra både bispedømmet, prostiet, Sandefjord FR og kommunen uttrykk for sterk vilje til samarbeid omkring etableringen av døvemenighet. Døvemenigheten ses på som en ressurs for hele det lokale kirkelivet. Sandefjord har endog en trosopplærer som kan tegnspråk!
Fra Døvekirkens side ble det understreket et ønske om å tilbakeføre deler av ansvaret for de døve tilbake til lokalsamfunnet, både kommune og menighet, og med det utgangspunktet er det naturlig at lokalsamfunnet også tar økonomisk ansvar. Det ble også understreket behovet for å ha et sted der døve kan fungere på egne premisser, uten stadig å føle seg annerledes.
De lokale instansene kom imidlertid med få konkrete løfter når det gjaldt å bidra økonomisk til etableringen av døvemenighet i Vestfold og døvekirke i Sandefjord. Samlingen sluttet likevel med et positiv tone, og vi har godt håp om at grunnen er lagt for et fruktbart samarbeid etter hvert som planene tar form.
